8305 sølv

Det eldste påbudet vi kjenner om stempling av gull- og sølvgjenstander i Norge, kom i De eldste stemplene er bumerker på enkelte stykker sølv fra middelalderen.

Sølvplett stempel

Stemplene gjorde det mulig for den som ville klage på finheten, å spore gjenstanden tilbake til produsenten.

I ble det bestemt at forarbeidet sølv (gull kom sjelden inn i bildet) skulle forsynes med et «stadstegn», altså et bymerke.

Merket var bynavnets kronede forbokstav. Det er bevart en del stykker med kronet O for Oslo og B for Bergen.

Med den fastere organiseringen av laug under renessansen ble lødighetsstempling brukt med større konsekvens.

På tallet ble det oppnevnt guardeiner ved de større laugene. De skulle kontrollere at stemplingen ble gjennomført. Smågjenstander som smykker, filigransarbeider og lignende var overalt unndratt stemplingsplikt.

Et fullstendig sett norske sølvstempler fra laugstiden har:

1. bymerke, gjerne i form av et emblem
2. mestermerke i form av bumerke, forbokstaver, på tallet ofte fullt navn